Om tiden i 1666

 

Deler av historien i Belials Inferno finner sted i 1666. Dette var en tidsepoke som lå mellom Renessansen og Barokken, men altså før opplysningstiden. Norge var definitivt i utkanten av Europa, men unionen med Danmark trakk oss likevel tettere mot Europas kjerne, på godt og vondt.

På denne tiden var Norge et samfunn som hovedsakelig var preget av fiske og jordbruk. Eksport av tømmer og fiske var særdeles viktige næringsveier. I denne tiden begynte også gruvevirksomheten å utvikle seg: Blant annet sølv og kobber. Ni av ti bodde i bygdene, byene var små. Totalt bodde det rundt 440 000 mennesker i hele Norge.

Epidemier, branner og tunge kår holdt folketallet nede. Bøndene måtte betale dyre skatter til kongelige embedsmenn, og den reelle makten lå hos (den danske) kongen, de stedlige embedsmennene og kirken.

Dette er dramatisert i Belials Inferno, selv om embedsmannen (lensmannen) i denne fortellingen egentlig er en helt annen enn hva han gir uttrykk for. Landsbygda i Norge i 1666 var ikke så urban som den er i denne fortellingen. Gater brolagt med tømmerstokker fantes kun i noen av de få byene som fantes på denne tiden. Husene på landsbygda var heller ikke oppført i stein, men i tømmer.

Om det fantes og ble utført dødsstraff i Norge på denne tiden? Å ja. Rettssystemet var fremdeles middelaldersk og brutalt. Om vi ser bort fra bruken av dødsstraff etter annen verdenskrig, ble den siste dødsstraffen i Norge utført i 1876. De fleste dødsstraffer ble utført ved halshugging eller henging (men også brenning, drukning og radbrekking), og ekstrem tortur var slett ikke uvanlig. Henrettelser var i denne tiden en folkeforlystelse.