Så rar dialekt som snakkes?

 

Først må premissene avklares: Dette er ingen lærebok i språk og lingvistikk. Dette er en god, gammeldags røverroman. Ha også i bakhodet at de siste sannhetsvitnene om den stedlige muntlige dialekten fra 1666 er for lengst hauglagt!

Dialekten som snakkes i «Glunnsæter» i 1666 – den er det ingen som kjenner ut og inn. Skriftspråket på den tiden var dansk. Dialekten jeg har skrevet (konstruert(!) ), er løst basert på den gamle dialekten fra hjemstedet mitt – slik jeg erindrer hvordan bestemoren min og en del andre mennesker snakket (!) Det finnes ingen som snakker så bred dialekt lenger, selv om det fortsatt finnes noen spor igjen hos enkelte.

Den gamle dialekten på «Glunnsæter» (Tynset) var særegen, men naturligvis også påvirket fra naboområdene; Fjellstrøkene i Oppland, Rendalen, sørover i Østerdalen, flatbygdene på Hedmarken, men også nordover og fra Sør-Trøndelag. Det er viktig å erindre at dialekter er muntlige – og når det skrives dialekt, må man nærme seg uttalen så mye som mulig.

Dialekten jeg skriver i fortellingen er på mange måter en forenkling av den opprinnelige dialekten jeg løselig har basert meg på (innlært fra begynnelsen av 1900-tallet. Før denne tiden var den garantert annerledes og enda mer kronglete).

Jeg har for eksempel erstattet den originale bruken av «Æi» (jeg) med «Je» (som brukes sør i Østerdalen og på Hedmarken). Jeg har erstattet bruken av «Dokk» (dere) med «døkk» (også sør i Østerdalen) – siden «dokk» er enda fjernere enn «døkk» og opprinnelig garantert et lån fra trøndelagsdialektene («dokker»), «dem» uttales som «døm». Ellers er jeg svært tro mot den originale dialekten. «æ» betyr «er». Verbet «å være» bøyes slik: «Å vør, æ, var, vøre». Ordet «hvor» er «ker» («hvordan» er «kessen»), «for» uttales som «førr». «Vi» er «me», «bare» uttrykkes som «bære», «å se» uttrykkes som «å sje», for eksempel.

En annen besynderlighet som er forenklet i forhold til virkeligheten er kjønnsprefikset «n» og «a». Gammel Tynset-dialekt tilla prefiksene motsatt i forhold til hvordan det kommer frem i boken. Det het altså ‘a per og ‘n Kari. Altså med hunkjønnsprefiks på menn og hankjønnsprefiks på kvinner. I boken har jeg byttet på dette.

Og siden vi er inne på språk: De setningene som er beskrevet på dansk har jeg hatt konsulenthjelp til å kvalitetssikre.